Kva skjer med avfallet?

Restavfallet blir sendt til Tafjord Kraftvarme i Ålesund. Her blir det brent og gjort om til fjernvarme til hus, skular og kontorbygg.

Ved å erstatte bruk av fossilt brensel med energi frå avfallsforbrenning vert utslepp av klimagassen CO2 redusert. På norsk avfall sparer ein rundt 800-1200 kg CO2 ekv. per tonn.

Nasjonale mål for avfall seier at vi skal jobbe for at minst mogleg av avfallet endar i restavfallet. Lukke til med sorteringa!

Det meste av returpapiret går til Norske Skog sin fabrikk på Skogn. Her blir papiret rive opp i småbitar og tilsett vatn slik at det blir ei grautaktig masse. Trykksverta blir fjerna, og massen som blir igjen blir tørka, pressa og rulla opp på store rullar. Rullane blir sendt ut på papirmarknaden som ny råvare.

Mykje av returpapiret blir nytta i produksjon av avispapir. I Europa i dag er råvarene ca 50% fersk virke og 50% returpapir. I tillegg til produksjon av nytt papir og ny papp i Noreg, blir også mykje eksportert til Tyskland, Sverige, Danmark, Nederland og Asia der det er vanskelegare å få tak i naturressursane (tre) som ein lagar papp og papir av.

Ved bruk av returpapir er trefibrane allereie separert og det blir difor nytta mindre energi for å produsere papir frå returpapir enn frå tømmer. Trefibrane kan brukast om igjen 6-8 gongar før dei blir utslitne.

Om ein samanliknar energiforbruket frå fersk virke, er energiforbruket ved bruk av returpapir i underkant av 40% av energiforbruket ved bruk av fersk virke. I tillegg sparar vi 14 tre per tonn gjenvunne papir. 

Plastemballasjen blir sendt til sorteringsanlegg i Sverige og Tyskland. Rundt 80 % av det dei tek imot vert sendt vidare til ulike gjenvinnarar og blir til nye produkt. Resten er etikettar, produktrestar, andre samansette plasttypar, fukt og liknande.

Plasten som blir samla inn, går først gjennom ulike sorteringstrinn for å skilje dei ulike plasttypane frå kvarandre. Så blir plasten kverna ned og trinnvis vaska og tørka. Etter oppvarming blir nytt granulat produsert - dvs små plastbitar av same type. Granulatet blir selt vidare til fabrikkar som nyttar det i produksjon av nye plastprodukt.

Mange lurer på om vinninga går opp i spinninga når plasten blir sendt til Sverige og Tyskland. Vi kan forsikre at det nyttar å kjeldesortere plastemballasjen på tross av lang transportveg og utsleppa dette medfører.

Vi reduserer CO2 utsleppet med 2-2,7 kilo per kilo gjenvunne plast, avhengig av plasttypen. Total energisparing ved materialgjenvinning er 6,9 kwh per innsamla kilo plastemballasje. Med denne energien kan ein tørketrommel stå på i 2 timar.

Når vi gjenvinner ein kilo plast, sparer vi to kilo råolje.

Det er selskapet Syklus som er ansvarlege for returordninga for glas- og metallemballasje i Noreg. Innsamla glas- og metallemballasje endar på Onsøy utanfor Fredrikstad. Der driv dei eit av verdas mest moderne anlegg for sortering av råstoff frå glas- og metallemballasje. Her går emballasjen gjennom tre ulike prosessar - separering av metall frå glaset, fjerning av forureining og fargesortering av glas.

Når prosessen er ferdig, endar ein opp med råstoff som har same høge kvalitet som heilt nytt materiale. Glas kan gjenvinnast uendeleg mange gongar. Resirkulert glas blir brukt som råstoff til både Glasopor skumglas, Glava isolasjon og nye glasprodukt.

Innsamla stål og aluminium blir sendt til smelteverk i Noreg og utlandet kvar det blir seld som råvare til nye emballasje, syklar, bildelar, verktøy, bestikk og mykje meir.

Spart CO2 utslepp:

• 0,2 kg CO2 ekv per kilo materialgjenvunne glasemballasje.
• 10 kg CO2 ekv per kilo materialgjenvunne aluminium.
• 1 kg CO2 ekv per kilo materialgjenvinne jern og stål.

Når vi brukar kjeldesortert glas i glasproduksjon sparar vi 20% energi. Ved å gjenvinne aluminium brukar ein berre 5% av energien det tek å utnytte nytt aluminium. Ved å gjenvinne stål brukar ein berre ein fjerdedel av energien det tek å utvinne stål frå malm.